Sons of Norway Calgary

Interested in Conversational Norwegian classes? Please contact ksmedstad@shaw.ca.

Free on-line Norwegian lessons are available at duolingo.com and ntnu.edu/now

Norwegian poem by Sindre Skeie, dated March 16, 2020

Hvis alt hadde vært som vanlig,
da kunne jeg åpnet mitt hjem
og budt på en vanlig kopp kaffe
og gitt deg en helt vanlig klem.
Hvis alt hadde vært som vanlig,
da kunne vi møttes et sted,
og vi kunne gjerne vært mange,
og vanlige ting kunne skje.

Og kanskje vi ville tenke:
Så ble det en helt vanlig dag.
Kan hende vi helt enkelt glemte
hvor endeløst rike vi var
– mens alt ennå var som vanlig.
For ingenting er slik som før.
Vi samler oss ikke rundt bordet
slik mennesker vanligvis gjør.

Ja, alt er så rart og stille.
Men ingen vet hva det betyr
for spurven som kvitrer på tunet
og insekter, planter og dyr.
Jeg ser kanskje verden bedre
når samfunnet stopper opp slik
– alt livet som myldrer omkring oss,
og alt som gjør jorden så rik.

Når ingenting er som vanlig,
da burde vi skrive en sang
om hvordan vi vil det skal være
når dette er over en gang.
Og kanskje det første verset
vil bli at jeg åpner mitt hjem
og byr på en vanlig kopp kaffe
og gir deg en helt vanlig klem.

English translation by Charlotte Berg

If everything now was as usual
I would have opened up my home
And invited you in – for a cup of coffee
And as usual given you a hug.
If everything now was as usual
Then we could have met somewhere,
And we could easily have invited more
And everything we know, could happen.

And perhaps we then would have thought:
This day is going to be business as usual.
Might happen that we simply forgot
How endlessly rich we were
– while everything still was as usual.
Because nothing is like before,
We do not gather around the table
As humans always do.

Well, everything is so oddly quiet.
Nobody knows for sure what is going on
And what it means to sparrows,
And plants and everything that exists.
Perhaps I see the world a little bit better,
When society is hibernating a bit
– all the life that is alive around us,
And which makes the earth so plentiful.

When nothing is as always
Then we ought to write a song
About how we want everything to be
Once this one day is gone.
Perhaps the first verse should go like this:
Now I will open up my home
And invite you – as usual – for a cup of coffee
And give you – as usual – a hug!